Min vei til målet.

Endelig er jeg tilbake på NOKA igjen noe som er deilig.
Jeg har jo slitt med å spise den siste tiden men nå er det tilbake til normalen, nå er det caramell barer, nudler og bolognese det går mest i her hjemme.

Jeg har jo også sluttet å drikke brus, eller bortsett fra når jeg er borte hos andre, og jeg kjenner at jeg rett og slett ikke tåler det.
Kroppen min tåler rett og slett ikke brus og kullsyre lengere.
Ikke rart at jeg aldri følte meg tynn, jeg har jo vært så oppblåst som det er mulig å bli.
Etter to dager med noen glass brus har jeg vært skikkelig oppblåst, vondt i magen, svimmel og små kvalm.
Kroppen skriker rett og slett ut at dette har den ikke godt av.

Jeg har gått fra å omtrent kun drikke brus til å¨bare drikke vann i halvannen uke, og jeg har kjent så store forandringer på kroppen.
Magen har vært flatere, jeg har ikke hatt så mye kramper som jeg pleier, ingen hodepine, ingen blodtrykksfall som jeg pleier og alt har egentlig bare vært bra kropps messig..
Så nå er det rett og slett slutt, et glass her og der kan gå ann men det koster så mye for kroppen min.

Så med NOKA, vann og turer i skogen går jeg sommeren i møte med en kropp jeg kan være stolt av.
For det vet jeg at jeg kommer til å være etter hvert.
Det er ikke mange kiloene igjen nå, og dette går uten tvil min vei.

Bare i dag har jeg blitt stoppet av 3 som kjente meg før i tiden som har sagt at jeg ser så tynn og godt ut.
Og hva motiverer vel mer enn akkurat de orda?
Nei så nå er det NOKA som er planen, og det kjennes deilig ut..

Idag har jeg vært opptatt fra klokken var halv 12? til jeg kom hjem nå nettopp.
Jeg har vært på besøk hos en venninne jeg ikke har møtt på evigheter, noe som er litt rart siden vi prater så lett sammen.
Jeg har fått pratet masse (kanskje litt for masse hehe) og fått mange gode svar og råd.
Mat har jeg også fått i meg, og en smule for mye kaffe ;)

Det har vært deilig med en slik dag, akkurat hva jeg trengte i dag kjenner jeg.
Komme meg ut, få pratet, slappe av og kose meg.
Perfekt.

Men det har jo kommet sine stunder, et brudd er ikke lett fra noen sin side og hvertfall ikke etter så mange år sammen.
Men jeg er forberedt på at det vil bli tøft og at jeg vil ha nedturer og oppturer i tiden som kommer, men da er det viktig å ta til seg de gode stundene og huske på de når nedturene kommer.
Jeg prøver å følge denne tankegangen, men det er ikke alltid lett og det er ganger jeg glemmer det, men så kommer det et lite lys igjen som minner meg på det..

For jeg har gjort det rette, det kjenner jeg og det vet jeg med meg selv.



Bare to dager igjen til jeg ser godjenta mi igjen <3

Den værste følelsen er når du føler du har ødelagt et annet liv, når du har knust alt av drømmer og håp og du ikke kan gjøre noe med det.
Den værste følelsen er når du ikke kan hjelpe på den måten du vil hjelpe hvis du skal hjelpe deg selv først.

Ny dag har begynt og den er åpen for alle muligheter.
Idag skal jeg møte en venninne jeg ikke har møtt på noen år, bort til henne og spise litt, skravle og bare kose oss.
Det skal bli deilig å¨få litt venninne prat, og ikke minst å få pratet om alt og ingen ting.

Natten i natt har vært urolig, jeg brukte lang tid på å sovne og når jeg først sovna hadde jeg stort sett bare mareritt lignende drømmer.
Litt merkelig syns jeg for nå har jeg sovet nokså bra den siste uken også kommer dette nå.
Men det har nok noe med at jeg først nå kan slappe mer av, og at det skjer store forandringer i livet mitt som jeg ikke kan endre på.
Jeg tror hvertfall det kan ha noe med det å gjøre.

Gud som jeg savner Asti <3

Men til tross for lite søvn er jeg oppe og klar for en ny dag.
Jeg våknet ikke med den vonde følelsen i magen jeg har gjort den siste tiden da, og akkurat det var deilig.
Nå er det bare en murring med dårlig samvittighet ovenfor Fredrik som er der.
Det å se gutten du har delt så mye med være knust er det værste jeg har opplevd.
Den Silje jeg var før (og fortsatt egentlig er) ville gått tilbake igjen fordi han viser at han elsker meg ved å reagere slik.
Og hvis noen elsker meg må jeg jo gå tilbake.

Men den Silje som glimter til inni her, den fornuftige Silje sier at det er trist at han er lei seg, men jeg kan ikke gi han noe mer enn et vennskap fra min side.
For det kan jeg ikke, jeg har et vennskap jeg kan tilby, en han kan prate med så sant det passer meg og en han kan spør om hjelp fra, så sant det passer meg.
Men jeg er redd for at han kan slite meg ut den første tiden, at han liksom kan holde meg igjen slik at jeg setter Fredrik som nr 1 på lista mi, og Silje som nr 3 (asti sråt på nr 2 for tiden).
Derfor har jeg valgt å skru av lyden på telefonen de gangene jeg føler jeg blir tappet for energi.
Rett og slett for å skåne meg selv..

Dette tror jeg bare ble rot, men sånn går det når jeg er passe trøtt, og bare skriver det som faller naturlig.

Jeg har fortsatt ikke fått hentet kabelen til kamera så beklager for at det ikke er noen bilder annet enn arkiv.

Nå når det er ute og jeg har skrevet det ned føler jeg at jeg kan ta opp litt av bloggingen min igjen.
Akkurat i dag er hodet mitt ganske tomt, føler egentlig ingen ting, klarer ikke konsentrere meg om noen ting og alt er som sagt bare tomt.
Men det er også godt på en måte, for i dag er faktisk starten på resten av mitt liv.
Fra og med i dag er det JEG som bestemmer hva JEG vil og ikke vil gjøre, jeg har faktisk bare ansvar for meg selv fra nå av.

Dette er den riktige avgjørelsen med tanke på meg selv, og for første gang i mitt liv har jeg vært egoistisk og gjort noe ene og alene for meg selv.
Jeg har tatt et beintøft valg, et valg jeg kanskje vil angre på eller kanskje ikke vil angre på.
Et valg som uten tvil vil være med på å avgjøre resten av mitt liv.

Jeg er stolt av meg selv, fordi jeg har tatt dette valget, dette steget og dermed sagt til meg selv at JEG er det viktigste i mitt liv.
Det er noe alle egentlig burde si til seg selv hver dag (ved mindre man har barn, de kommer først).
Fordi det er slik det skal være, kan du ikke ha det bra med deg selv kan du heller ikke ha det bra med andre.
Kjenner du ikke deg selv kan du ikke forvente at andre skal kjenne deg heller..
Det er du som bør komme først i ditt liv.

Nå har jeg noen mål i tiden som kommer.

• Få meg leilighet og flytte for meg selv.
• Finne ut hva mine verdier er og hva mine behov er.
• Finne ut hva jeg står for.
• Være masse sammen med venner og familie<3

Dette er det jeg skal jobbe mot, dette er mine første skritt mot det livet jeg ønsker meg.
For nå har jeg alle mulighetene åpene, jeg kan bli hva jeg vil, gjøre hva jeg vil og oppleve hva jeg vil.
Jeg er i fokus i mitt eget liv!

Og en ting til, Asti venter valper om ca 3 uker, kommer et eget innlegg om det senere en gang.

Da kan jeg fortelle hva som har hendt den siste uken og hva som er grunnen til at jeg har tatt litt avstand fra bloggen.
Jeg har i lengere perioder følt at forholdet mellom meg og Fredrik har bestått av rutiner og trygghet, men at kjærligheten har blitt mindre.
Sist søndag tok jeg steget fult ut og sa at jeg måtte ha en pause å tenke på, komme meg bort litt og få ting litt på avstand.
Jeg flyttet da hjem til mamma og brukte uken på å tenke, føle og kjenne på situasjonen.

Det jeg kom frem til er at jeg ønsker å bo for meg selv, og sette meg selv først.
Så jeg måtte da ta det tyngste valget jeg noen gang har gjort, gå fra den mannen jeg har tilbringt 6,5 år sammen med, planlagt å gifte meg og bli gammel med.
Det har vært beintøft, og jeg føler virkelig at dette er et nederlag for meg på mange måter.
Men når følelsene mine for han er mer vennskapelige enn kjærlige, og når jeg er en uke fra han uten å savne han slik jeg burde, så er dette det eneste rette.
Jeg setter rett og slett meg selv først for første gang i hele mitt liv.
Jeg setter mine behov, mine ønsker og mitt liv før andre rundt meg, og det kjennes riktig ut.

Det har på mange måter vært en tøff uke, jeg har kjent på frihetsfølelsen av å kun ta vare på meg selv, jeg har kjent på savnet av å være i leiligheten der det er trygt, jeg har kjent på lykken ved å ta et så stort skritt for meg selv og kun meg selv og jeg har kjent på sorgen over å måtte gi tapt noe jeg håpet skulle vare for evig.

Men av og til er det slik i livet at forhold tar slutt, at personer vokser fra hverandre og utvikler seg på forskjellige måter.
Det føler jeg vi har gjort, jeg føler at jeg har vokst masse det siste året, og at jeg begynner å få lyst til å leve, jeg vilkjenne på følelsen av å være selvstendig for første gang i mitt liv, jeg vil bo alene å bli kjent med Silje som person, jeg vil kjenne på mestringsfølelsen av å være helt alene.

Det vil bli tøft, og det er tøft å se at jeg har påført han så mye smerte som jeg nå har gjort, jeg skulle så virkelig ønske at ting ikke hadde gått så langt, men desverre er de det og da er det bedre at jeg gir han muligheten til å få det livet han fortjener..
Og ikke minst det livet jeg fortjener..
Jeg vet ikke hvordan bloggingen kommer til å bli fremover, men jeg kommer tilbake for fult når jeg føler meg helt klar for det.

Dette er altså det som har skjed i mitt liv den siste uken.
Forferdelig uvant å stå på egene bein, og jeg kjenner på frykten for å misslykkes, redd for at jeg vil angre og redd for at jeg skal gå ti skritt tilbake igjen.
Men det er dette som føles rett for meg, og jeg har valgt dette kun for meg selv.

Imorgen er dagen som skal forandre livet mitt for alltid.
Kjenner at det er mange følelser i sving akkurat nå og at det vil bli en lang natt..

God morgen alle sammen.
Tenkte jeg skulle oppdatere dere rundt NOKAen litt i dag.
Den siste tiden har jeg hatt så pass liten matlyst at NOKA og all annen mat har blitt lagt bort, jeg spiser det jeg klarer å få i meg der og da.
Men som jeg har nevnt før er shakene perfekte til dette, eneste problemet er at jeg bare har en igjen og den sparer jeg til jeg virkelig ikke får i meg mat.

Det har blitt en del caramell barer, jeg har funnet ut at om jeg kutter de i små strimler er det lettere å få ned akkurat nå, jeg føler også jeg får litt ekstra energi siden det er sjokolade trekk rundt disse, og at de er ganske søte.
Når jeg drikker mye vann ved siden av blir jeg også fort mett, for de sveller ut en del i magen.

Bolognesen har jeg ikke spist noe særlig av den siste tiden, rett og slett fordi jeg ikke får i meg varm mat som må tygges, det bare vokser i munnen på meg.
Men det gjør heller ingen ting, det kommer jo en periode til slutt der det går også :)

Musliìen har jeg spist opp alt jeg har av, for det er lett å få i seg.
Men jeg fant ut at jeg måtte drikke det istede for å spise det med skje for da lurte jeg meg selv om at jeg drakk noe istede for.
Men jeg får hvertfall i meg mat i det minste.

Den siste uken har jeg uten tvil spist alt for lite.
Jeg kjenner det på kroppen at jeg ikke har så mye å gå på, jeg er sjelven, kvalm konstant, små sulten og irritabel.
Til tider har jeg plutselig energi igjen for så å bryte ut i gråt.

Men det er bare for en periode, det vet jeg.
Det vil ikke være slik for alltid.
Men den siste uken har jeg gått ned hele 2,5 kilo.
Det meste er nok desverre muskler tror jeg i og med at jeg ikke får i meg noe særlig næring.
Men jeg prøver å gå turer iløpet av dagen, har smått begynt å jogge litt for å få tankene over på noe annet og legger treningen min ut.
Det er rart hvor mye frisk luft kan endre.

Det er nok ikke lenge til jeg kommer med en liten forklaring på hva som skjer rundt meg.
Jeg savner å kunne skrive ned følelsene mine, og det kan jeg jo fortsatt på en måte men det er noe med den prosessen med å skrive, poste og vite at det er ute.
Det å skrive det ned utfyller liksom ikke prosessen hos meg.

Jeg har ikke kabelen til kamera for tiden, men når det kommer vil det bli nye bilder, det lover jeg dere.
Nå skal jeg prøve å få i meg en NOKA bolognese for å ha noe å gå på.

Håper dere får en flott dag alle sammen.
Nyt hver dag til fulle, sug til dere alle inntrykk og prøv å tenk positivt.

At jeg tror på ting andre ikke tror på vet jeg, at jeg blir sett på som gal vet jeg enda bedre.
Men jeg har alltid trodd på skyts engler, hjelpere, kraften fra engler og de som har gått bort.
Det er den troen jeg har, jeg tror ikke på gud, jeg tror ikke på jesus og jeg tror ikke på kristendommen, men jeg tror på engler og englers kraft.

Så når jeg nå er inne i en vanskelig periode søker jeg trøst hos englene og hjelperene mine, jeg blir spådd og får svar, jeg blir rolig og jeg kjenner at jeg får styrke til å gå gjennom de tingene jeg må gjennom.
Den jeg føler jeg får mest og best hjelp av er erkeengelen Mikael.

Erkeengelen Michael.

Erkeengelen Michael kommer når man har behov for beskyttelse og balanse. Navnet hans betyr " Hvem er lik Gud", og han er en av de to høyest rangerte Erkeenglene. Han representerer "Guds kriger", og blir derfor ofte gjengitt med et sverd i hånden.

Mot og styrke

Han hjelper oss med å komme videre i livet, og han hjelper oss med å rive ned det gamle for så å bygge opp noe mye bedre. Erkeengelen Michael kan påvirke livet vårt, slik at det blir lettere for oss å ta de avgjørelsene som er riktige for oss. Han gir mot og styrke slik at vi lettere kan gjøre forandringer som vi ellers hadde nølt med. Spør han om hjelp når du står fast, og han vil hjelpe deg videre!

Erkeengelen Mikael står for elementet ild, fargen rød og årstid høst.

De astrologiske tegnene er Væren, Løven og Skytten.

For meg hjelper det å lese disse ordene når jeg er langt nede, når jeg må kjempe og når jeg føler meg ensom.
For jeg vet at jeg kan spør han om hjelp, og han vil hjelpe meg på et eller annet vis.
Det er ikke alltid jeg forstår at han har hjulpet meg før en stund senere, det er ikke slik at han kan gjøre meg rik, vakker og berømt.
Men han kan hjelpe meg med å ta rette valg, med å kjempe videre, med å gi meg mot og styrke.

Dette er sikkert sprøtt for noen, men for meg er dette det jeg trenger.
Dette er for meg det samme som kristendom er for kristende.
Dette gir meg håp og dette gir meg styrke.

Nå er det snart en tur til psykologene etterfulgt av besøk hos pappa.
Dette skal bli en bra dag, det er bare jeg som bestemmer hvordan den skal bli.

* Hva tror du på?

Jeg kjenner at jeg virkelig savner bloggen allerede, jeg savner det å ha et sted jeg kan åpne meg og skrive ned tanker og følelser.
Jeg føler også at det blir litt dårlig gjort ovenfor dere lesere at jeg holder ting hemmelig, for jeg har jo faktisk talt lagt ut store deler av livet mitt på denne bloggen før, så hvorfor kan jeg ikke det nå?

Men dette er noe jeg velger å holde privat enda litt til, men det betyr ikke at jeg må holde meg helt unna bloggen kjenner jeg, for det klarer jeg ikke.
Noen dager er værre enn andre, noen dager er både ille og bra på en gang, slik som i dag.
Den startet ganske vanskelig med at jeg skulle besøke pappa en tur, og de som har fulgt meg en stund vet hva det gjør med meg.
Men så når jeg kom hjem kom plutsleig energien tilbake for fult, og jeg har hatt problemer med å sitte stille.

Jeg er hele tiden i bevegelse, må holde meg selv opptatt med noe og klarer bare ikke koble ut.
Humøret begynner også å komme seg, hvertfall for nå, og jeg nytrer hvert sekund.

Imorgen er det psykolog timer på plakaten, også et nytt besøk til pappa.
Håper bare den dagen blir like bra eller bedre som i dag.