Dagens middag for en.

Dagens middag for en ble får i kål.
Billig og ikke minst grei middag med tanke på at jeg har frokost i morgen også.

NOKA sponser meg videre.

Etter en sommer med masse god mat, drikke og gode minner har jeg veldig dårlig samvittighet ovenfor kroppen min.
Det er ikke det at jeg har gått opp noe særlig, men jeg føler meg slapp og sliten hele tiden, kosten er nokså ensporig og består mye av usunn mat.
Derfor sendte jeg en mail til NOKA i håp om at de ville fortsette å sponse meg videre siden kroppen min hadde det så mye bedre når jeg hadde et måltid eller to med dette om dagen.
Det ville de gjerne gjøre så nå er det på an igjen.

Målet mitt denne gangen er ikke å gå ned noe særlig, klart jeg gjerne vil se 5 tallet, men det er ikke et must, jeg tror kroppen min trives der jeg ligger nå.
Målet er rett og slett og oppretholde den vekten jeg har nå og samtidig vite at kroppen min får i seg viktige vitaminer, minneraler, oljer og karbohydrater slik den gjør med NOKA.

Jeg er hvertfall veldig takknemmelig for at NOKA ville sponse meg videre og lover dere flere NOKA innlegg i tiden som kommer.
Men da trenger jeg litt hjelp av dere også, er det noe spesielt dere ønsker at jeg skal skrive om innen NOKA?

Selvskading,tilbakeblikk fra 2011.

8 april 2011.

Idag er det siste gang jeg skal drikke på LEEENGE, nå er det full tørke.
Mamma er så bekymret at hun rett og slett ba meg kutte det ut en stund, så da gjør jeg det av respekt for henne.

Angsten min har hvertfall ikke blitt bedre etter jeg begynte å drikke, de siste 3-4 ukene har den blitt værre og værre, selvskadingen skjer stort sett når jeg drikker så hvorfor ikke prøve å kutte det ut, så kanksje selvskadingen også vil roe seg ned?

Jeg ble skikkelig skremt i går kveld når jeg kuttet, det var "bare" et kutt, men med nytt blad ble det kuttet ALT for dypt i forhold til slik det pleier å være.
Blodet rant nedover låret mitt og ville ikke slutte, til slutt måtte jeg for første gang i livet mitt plastre meg selv sammen for at det skulle slutte.

Når jeg tok bort plasteret i dag var det et sjokk, såret var sprikende, det vesket og det gjore/gjør utrolig vondt.
Jeg så/ser hvor mye jeg skremte fredrik i går, hvor redd han ble, hvor bekymret han ble og det er et syn jeg IKKE vil se igjen.

Så derfor tok jeg tak i meg selv i dag på morgenen, (etter utrolig lite søvn) og kastet de siste bladene mine.
Slik at jeg ikke har noe skarpt jeg kan skade meg med.
Inatt fikk jeg ikke sove pga at det gjore så fryktelig vondt uansett hvordan jeg lå,det kjentes ut som at såret mitt sprakk hver gang jeg flyttet på meg.
Så når klokken ble 5.00 så sto jeg rett og slett opp, jeg orket ikke ligge lengere..

Så nå ønsker jeg sterkt at det er slutt, at dette var siste gang, at jeg klarer og holde meg unna selvskadingen og ikke minst alkoholen (det siste går nok greiest).

Ikveld sitter vi og koser oss sammen med lillebroren min, vi har ikke kjøpt mer enn 6 øl hver som skal holde hele kvelden, så det blir nok en rolig og grei kveld tror jeg.

Håper dere alle sammen får en flott helg<3

 

Så ille var det med selvskadingen og drikkingen i fjord på våren.
Dette var det mest uskyldige innlegger jeg hadde skrevet uten å poste, og det setter seg som en vond klump i magen min nå når jeg leser det.
For den jenta som skrev dette innlegget kan ikke ha hatt det mye godt med seg selv, hun har ikke hatt mye å se frem til eller mye å håpe på.
Denne jenta var faktisk meg, men jeg kjenner meg ikke igjen.

Nå har jeg ikke kuttet siden Februar og har heller ikke hatt noen sterk trang til det.
Jeg er utrolig stolt, men det beste er at jeg faktisk har gått i kjoler denne sommeren uten å skjemmes for mye over arra mine, jeg har hatt muligheten til å gå med kjole fordi jeg ikke har kuttet..
Det er ganske utrolig når jeg leser tilbake på upubliserte innlegg at jeg sitter her i dag og kan si at jeg er lykkelig.
For jeg trodde jeg hadde lykke på den tiden, men jeg ser nå at jeg ikke hadde en fjern anelse en gang om hva lykke egentlig var..
Skremmende! 

Svar på spm og bilder fra 2011 og 2012 (slanking)

Her kommer svara på de få spm jeg fikk inn.

Hvordan går det med Fredrik etter bruddet?

Akkurat her vet jeg ikke helt hva jeg kan svare uten at jeg har pratet med han, men ut i fra slik jeg har forstått det så går det så greit det kan gå når du har mistet den du trodde du skulle dele hele livet med.
Vi prater godt sammen og har fortsatt et vennskap.
Fredrik er en god gutt, ingen ting vondt å si om han, men det er ikke alltid nok.

Når tror du du er klar til å begynne å arbeide?

Jeg tenker seriøst på tanken om å jobbe litt nå, men jeg vet ikke helt når det blir enda.
Men jeg regner med at jeg har startet så smått å jobbe innen året er omme.
Jeg må bare jobbe sammen med nav for å finne en måte som passer meg best slik at jeg får en rolig overgang.

 kan du legge ved et før og etter bilde? =) av deg. ang slankingen.


3 år siden.


våren 2011.

Sommeren 2012

Sommeren 2012.


Sommeren 2012.

Spørsmålsrunde.

Hei igjen alle sammen.
Stikker bare innom en kort tur for å minne dere på at dere kan spør om alt dere måtte lure på nå.
Til nå er det stakkarslig 3 spm som har kommet inn (3 gode vel og merke) men det slår meg at dere ikke kan lure på stort om meg når det ikke kommer inn flere spørsmål :)
Så spør ivei om det er noe mer dere lurer på, besvarer de i morgen tenker jeg :) 

Det intense savnet (bilde av kjæresten min)

Kjæresten har vært på jobb og foreldre møte i dag så jeg har derfor vært hjemme alene hele dagen, kun meg og meg selv (og Asti da).
Det har gått greit det altså, men når kvelden kommer og jeg helst vil krype inntil min kjæres varme kropp og bli holdt hardt rundt, føle meg trygg og avslappet men ikke kan det kommer savnet.
Savnet som sitter så dypt i hjerte at det gjør vondt til tider, savnet om sitter som en klump og gjør at du kunne gjort alt for å bli kvitt det, det savnet, kjærlighet kalles det.
Lite hjelper det at jeg velger å sette på balader på spotify, se på bilder fra de siste mnd og tenke tilbake på alt vi faktisk har opplevd sammen.
Savnet, kjærligheten, forelskelsen, alt setter seg i magen.
Jeg vil aller helst hive meg på en buss og dra ut til han, men bussene går ikke og han skal legge seg (noe jeg også burde snart egentlig siden jeg skal opp tidlig i morgen.

Men gud så deilig det egentlig er også, selv om det er vondt er det godt å savne noen så mye.
Elske noen så høyt, ja elske noen med alle cellene i hele kroppen rett og slett..
For det er det jeg gjør, jeg trodde jeg viste hvordan det var å virkelig elske noen, men jeg har aldri vært i nærheten en gang.
Den følelsen jeg får når han sier han elsker meg før jeg rekker å si det i telefonen, den varme følelsen jeg får når han ser på meg, kriblingen når han tar på meg, gåsehuden når han hvisker i øret mitt at jeg er deilig, tryggheten, varmen og roen jeg får når han holder rundt meg, KJÆRLIGHET!

Hvis det er slik ekte kjærlighet føles håper jeg at jeg kan holde på den følelsen for alltid.
Når vi ser hverandre dypt inn i øynene i det som virker som en evighet uten å si noe, men vi fører selv om en samtale.
Når han stryker meg over håret mens vi sitter tett inntil hverandre, når han sier han savner meg, når han kysser meg, berører meg, er der for meg, prater med og til meg, lytter, stiller opp, støtter meg ja uansett hva han gjør kribler det, varmer det og gir meg en trygg og god følelse..

Men så er det dette savnet da, som jeg egentlig kunne vært foruten, for det er ikke noe kult å legge seg helt alene når du heller vil ligge inntil den du elsker, det er ikke noe gøy å stå opp alene når du vil se han du elsker, det er ikke noe gøy å være alene når du vil være to istede.
Men det gjør godt, og jeg nyter tiden jeg kan savne han også, for jeg vet at det en gang vil være langt mellom gangene vi virkelig savner hverandre.
Derfor nyter jeg, for har jeg lært noe de siste åra er det at hverdagen kommer og inntar deg med full styrke til slutt.
Men det betyr ikke at kjærligheten og den gode følelsen må ta slutt, det betyr bare at man må jobbe hardere for å kjenne den <3

Nei nå skal jeg snart krype under dyna til min kjæreste, som lukter han og som er han, legge meg på plassen han pleier å ligge på og se på bilde som jeg har hengt opp der jeg sover og håpe jeg møter han i drømmene.
(Mens jeg er i gang, er det noen av dere som har svar på hvorfor jenter er så mye mer intense i kjærligheten og følelsene enn menn? Jeg tror liksom ikke han tenker slik jeg tenker).

Men ja, senga, drømme, lukte og sove.
Imorgen er det en lang dag med ettervernsgruppe på angst gruppen, konsert med mamma og forhåpningsvis kan jeg krype inntil kjæresten min når natten kommer<3
Men enn så lenge må jeg klare meg alene.



 

Kjære trofaste lesere.

Jeg blogger lite på denne bloggen men ser at lesertallet mitt fortsatt er det samme, og det varmer hjerte mitt og motiverer meg til å blogge mer her inne.
Men nå er det lenge siden jeg har vært skikkelig aktiv her inne og jeg regner med at dere kanskje lurer på noe?

Derfor gir jeg dere muligheten til å spør meg om HVA som helst dere måtte lure på, og jeg skal svare på alt sammen.
På denne måten kan jeg oppdatere dere og dere får en oppdatering med svar :)

 

For nøyaktig et år siden...

Idag bestemte jeg meg for å starte dagen tidlig.
Jeg har ligget i sengen fra 6 til litt over 7, kjent på at ryggen blir gradevis dårligere og at jeg egentlig ikke var trøtt..

Så jeg bestemte meg til slutt for at jeg fikk stå opp før den låste seg helt.
Så her sitter jeg da, helt alene i leiligheten, med en kopp kaffe og dagens første røyk (går forresten bra med røykingen, ligger på 8 om dagen uten el røyk, de dagene jeg bruker den ligger jeg på 2).

Har laget min første avtale i dag, så nå kommer snart søte kinemor og guttene hennes<3
Kan tro jeg gleder meg, er jo så lenge siden jeg har sett alle nå og spesielt guttene..

I 12 tiden kommer mamma og henter meg, da skal vi ut til pappa en tur alle sammen.
Så er det hjem og lage fårikål etter det (ble ikke det i går, tok heller en salat), også er det nesten kvelden igjen..

Elsker slike dager når det går i et, selvom jeg er sliten når kvelden kommer er det deilig..

Jeg vet nå at ryggproblemene skyldes psykiske ting, og ikke fysiske.
Har sett bak i arkivet på når jeg nevnte det skikkelig først, og når det ble stabilt.
Og det var jaggu rett etter jeg startet å slite igjen..

Så da må jeg finne roten til det onde der først, også får jeg jobbe med det også.
Igår skrev jeg det første kartleggings skjema til psykologen, 90 spm og svare på..
Så får vi se hva hun får ut av det :)

Nå må jeg hive i meg lavkarbo knekke brød, stelle meg litt også er besøket her :)

Ha en flott dag alle sammen.



Begge god guttene <3

 

----------------------------------------------------

Dette skrev jeg for nøyaktig et år siden.
Og i dag er mye anderledes.
Jeg sto opp klokken 6 når min kjære sto opp for å gå på jobb, fikk 15 minutter i armkroken hans før han kysset meg farvel og sa de fineste ting til meg.
Gikk tur med Asti før jeg laget frokost til meg selv som i dag ble pomfritt siden det var lettvindt og minst oppvask.
Så ryddet jeg i alle kassene som sto over alt, vasket hele leiligheten, enda en tur med Asti, leste en halv bok, laget lunch som ble spagetthi med spagetthisaus, mais, løk og paprika (uten kjøtt)

Tok så en tur til pappa (dette er likt men følelsen jeg sitter igjen med i dag er mye bedre enn for et år siden) der jeg stor koste meg.
Nå har jeg kommet hjem og skal bare slappe av med meg selv og Asti før det er en ny tur også senga.
Ryggen er fin i forhold til for et år siden, psyken er fin, jeg har tatt buss og vært på butikken, jeg er lykkelig og jeg elsker hver eneste dag.

Det er rart å se tilbake i arkivet hvordan ting har endret seg det siste året kjenner jeg..
Gud så mye bedre jeg har fått det. 

Kjeder meg.

Kjeder meg.

Idag kjeder jeg meg noe forferdelig, noe som resulterer i at jeg har vasket hele leiligheten (snakker gulv, overflater, lister, tørket støv, ryddet), gått turer med Asti, laget to måltider til meg selv, lest en halv bok og nå kjeder jeg meg enda.

Utydelig bilde av stua mi, litt av den hvertfall.

Dette er det siste jeg ser før jeg går ut av døra, syns det er et viktig budskap å ta med seg videre :)

Dette ser jeg hver gang jeg går ut fra badet :)

Resten av stua mi, dårlig bilde nok en gang.

Jeg blogger på ny blogg.

Noen av dere etterlyser innlegg og oppdateringer.
Grunnen til at jeg skriver så lite her inne er rett og slett fordi jeg bruker den andre bloggen min mer, der kommer det ofte oppdateringer og nye innlegg..
Den andre bloggen min er minveifremover.blogspot.com for de som ikke har fått det med seg :) 

På ville veier.

Jeg skulle bare ut på en liten treningstur i dag og endte opp med å gå meg vill i skogen.
Det er ikke bare bare med merkede stier når de ender opp på en gård du ikke vet hvor ligger,og veien ser ikke lik ut når du skal gå tilbake hehe.

Men jeg kom meg trygt hjem igjen og nå venter dusjen på meg.

Viaplay for deg uten tv.

Jeg har enda ikke fått tv i leiligheten min, ikke savner jeg det spesielt heller.

Men noen ganger hadde det jo vært greit å fått med seg noen program, en fotball kamp eller en film, og da er jeg så heldig at det er noe som heter viaplay.

På viaplay kan du alltid se aktuelle program som går på Tv 3, ABC og tv6.

Via viapla kan jeg følge med på paradise hotel når det starter opp igjen, jeg kan se på Helstrøm når han starter igjen og jeg kan følge premie League slik at jeg holder meg litt oppdatert.

 

Det beste av alt er at når du registrerer deg får du en gratis prøve mnd, på denne måten kan du teste ut tilbudet og se om dette er noe for deg.

For å se bare tv programmer koster det deg 49 kr mnd.

For tv og film koster det 99 kr mnd.

For tv, film og sport koster det deg 199 kr mnd.

Da kan du se så mye du vil innen for pakken du velger.

 

Dette er jo supert alternativ for oss som ikke har tv men fortsatt vil følge med på enkelte programmer.

 

 

 

Har du hørt om viaplay før?

Har du prøvd viaplay?

 

 Innlegget er sponset.

Hytte tur

Hei alle sammen.
Nå sitter jeg hos pappa å venter på at Tor Erik skal bli ferdig på jobb.
Nå har jeg ikke sett han siden mandag så jeg gleder meg utrolig til å se han igjen,det samme gjør asti også.

Til helgen blir det hyttetur ser det ut som,noe jeg gleder meg kjempe mye til,en hel helg med bare oss to:-)

Bilder fra de siste dagene.

Masken er på, en ny dag kan starte.

Asti på kveldstur på Torsdag.

Ny klippet Asti og sønnen Laban.

Utsikten jeg koser meg med på kveldsturer.

<3

Fineste jenta mi..


<3

 

Du ser livet for deg.

Du ser hele livet for deg, hvordan bryllupet blir, hvordan graviditet, barnetiden og hverdagen kommer til å bli.
Du vet hva du går til og du vet hva du kan forvente.
Det at du ikke har det så bra betyr bare at du ikke har prøvd hardt nok, det blir nok bedre når du gifter deg og får barn, kanskje når du får deg jobb og kommer bort noen timer om dagen.
Ja da vil alt bli bra.
Dette ordner seg, han har jo bare deg må du huske.

VÅKN opp! Et bryllup for å redde et forhold?
Barn for å redde et forhold?
Og hvorfor i pokker er det bare du som skal jobbe?
Nei dette er ikke det du vil med livet, jo det er trygt og godt å kjenne en person så godt, ja det er mange år sammen og bla bla bla.
Men du vil oppleve ting, mestre nye ting, utdanne deg, få lappen, hus, drømme bryllupet, barn med en du elsker, se en fremtid med en du ikke kan leve uten, ikke en du klarer å leve med.
Dette får du ikke med å være der du er nå.
Du må komme deg bort, du må hoppe i deg, satse alt, gjør det for deg selv!!
----------------------------------------------------------------------------------------
Dette skrev jeg 4. mai i år, to dager før jeg tok pause fra Fredrik, to dager før jeg hoppet i det.
Det er en merkelig følelse å lese gjennom det igjen nå, jeg sitter igjen med en følelse av at jeg faktisk var ganske sterk alt da, at jeg alt da hadde kommet et stykke i utviklingen.
Nå sitter jeg her, angrer ikke et sekund på avgjørelsen jeg tok den gangen, selv om veien har vært kronglete med mye skyldfølelse og bekymringer angrer jeg ikke.
Selv om jeg nå må begynne å se for meg livet på nytt, nå ser jeg for meg livet som reservemor for to flotte barn, samboerskap, et barn jeg er mamma til etter hvert, stasjonsvogn, lappen, jobb, en fantastisk kjæreste og et stabilt forhold.

Jeg har hatt den mest fantastiske sommeren i mitt liv, jeg har en kjæreste som jeg lærer mer og mer å kjenne for hver dag som går, og som jeg slipper mer og mer inn på meg.
En kjæreste som begynner å bli en veldig veldig god venn, og en kjæreste jeg kan se for meg å bli gammel med.
Han utfordrer meg, har forventninger til meg, støtter meg, stiller opp for meg og elsker meg.
Han gir meg kjærlighet, trygghet, omsorg, kos, spenning, glede og latter.
Han vil at jeg skal mestre ting og presser meg for at jeg skal klare det.
Han vil mitt beste.
Jeg ser at jeg går opp og frem istede for å stå på stedet hvil, jeg ser drømmene mine gå i oppfyllelse iløpet av livet, ja nesten alle hvertfall ;)
Jeg ser og merker at jeg vokser meg sterkere for hver dag, jeg mestrer ting, jeg er sterk og jeg kommer til å leve et liv uten angst på lang sikt.
Alt har forandret seg de siste månedene og det er utrolig deilig å vite at jeg har gjort det rette..

Min dag i bilder.

Min dag :-)

Asti

Asti har virkelig funnet seg til rette på verandaen min og ligger rettet i sola å kikker på verden:-)

Asti er hjemme igjen!!!!

Idag har jeg hentet Asti hjem til meg igjen, endelig er hun hjemme, endelig føler jeg meg komplett igjen.
3 mnd uten å ha asti rundt meg, uten ansvaret, uten kosen når jeg vil og uten leken er lenge, det er 93 dager, 93 netter uten jenta mi ved min side.
I natt skal hun ligge inntil meg igjen, jeg skal kjenne varmen til hun som kjenner meg best, hun som trøster best og hun som gir kjærlighet best (nesten hvertfall).
Det å få Asti i hus (leilighet) igjen, kunne leke med henne, kose, prate og bare kjenne varmen er helt ubeskrivelig herlig.

Hun har vært ganske stresset etter hun kom i dag, mye nytt for henne og første dagen uten noen av valpene er nok rart for henne, men hun finner roen mer og mer virker det som.
Vi har også kost oss på en deilig tur sammen til stranden der hun fikk sine berømte og nydelige spillopper, gått i skogen, gått (små løpt) begge to slik at vi begge ble slitene.
Tror vi har godt av det begge to, er vel den mest krevende turen hun har vært på de iste 3 mnd og jeg har også godt av å ha noen som pusher meg litt på tur ;)

Vi har lekt ball på gulvet, hun har utforsket de få rommene jeg har, stått masse på verandaen og kikket på livet.
Ja for det er jo nytt for henne, å kunne gå ut på en veranda og få frisk luft og ikke minst sol.
Kikke på mennesker, biler og alt som skjer, hun trives bra der ute.
Nå ligger hun som et slakt på sofan ved siden av meg etter å ha fått i seg en god bit, jeg sitter og koser meg på datan<3
Imorgen har vi hele dagen sammen, jeg og henne, og eventuelt venninner etter hvert, men det tar vi som det kommer..

Torsdag er første turen til Tor Erik med Asti, og Fredag skal jeg og Asti passe ungene mens han er på jobb, var kjempe koselig å passe de i dag hvertfall, vi har det jo kjempe gøy sammen alltid vi<3

Valpene noen dager gammle.

 

Hvordan bevare et godt forhold?

I starten av et forhold er alt fint og flott, masse kos, skryt og man legger merke til alle de fine tingene.

Begge personene viser den beste siden av seg selv, pynter seg og gjør alt for at den andre personen skal like deg godt.

 

Men så kommer hverdagen og innhenter deg, for noen går det fort og for andre går det sakte, noen er svevende forelsket i år og andre i måneder.

Det er ikke like viktig å sminke seg eller ta skjegget, at oppvasken er tatt eller søpla kastet betyr ikke noe lengere, det må jo gjøres.

At det går dager mellom hver gang gode og fine ord blir sagt er heller ikke så viktig, man trenger jo ikke gjenta alt hver gang.

 

Her kommer noen tips til hvordan man kan holde på det gode i et forhold, holde forholdet spennende og ikke minst bygge opp et godt, stabilt og kjærlig forhold!

  • Husk å si takk.
    Husk å fortsett å si takk for de små tingene, for middagen, oppvasken som ble tatt eller gulvet som ble vasket.
    Et takk koster ikke mye men gir mye til personen, det er godt å høre at den andre personen legger merke til at du har gjort noe, det er godt å få skryt selv om det må gjøres, og det er godt å kjenne at noen setter pris på deg.
  • Kyss, kyss og kyss.
    Ikke gå inn i fellen å glem god morgen kyss, eller natta kyss.
    Farvel kyss eller det viktige spontane kysset, det du gir uten at det er forventet.
    Kyss er et av de tydeligste tegna på kjærlighet, kyss er nærhet, lykke og glede.
    Glem heller ikke den gode gamle kliningen, den er fortsatt like viktig etter et år i forholdet!
  • Kjærlighet, omsorg og kos.
    Er du en person som liker å bli holdt rundt eller holde rundt?
    Ikke slutt med det, sitt nærme hverandre selv om det er bedre å sitte i hver sin stol, hold hender, hold rundt hverandre og gi nærheten.
    Nærhet blir bare viktigere og viktigere jo lengere ut i forholdet du kommer, det er den dere skal leve av, det er den dere skal bygge på å ta vare på.
    Hold rundt, ta på hverandre og vis at det fortsatt er trygt i armkroken eller fanget ditt!
  • Gode ord.
    Man kan ikke høre at man er elsket for mange ganger, eller at du er verdens nydeligste, at du er flink, vakker, snill, omsorgsfull, en god kjæreste og en god venn.
    Det spiller ingen rolle om du har hørt det 100 ganger før, det varmer fortsatt like godt, det betyr minst like mye og det er en viktig del av et forhold.
    Husk å skryt av hverandre, si hvordan du føler for den andre og gi oppmerksomhet selv om det har blitt sagt eller gjort før.!!
  • Stell deg.
    Det er ingen hemmelighet at man føler seg bedre når man har stelt seg, pyntet seg litt og tatt på fine klær.
    Ikke gå i fellen med å ikke barbere deg, sminke deg eller ta på skikkelig tøy, det er viktig å vise at du bryr deg om deg selv, og at du ønsker å se bra ut for den du er sammen med.
    Man trenger ikke nødvendigvis gjøre dette hver dag, skal man gå hjemme å vaske alene tar man ikke på kjole og full sminke.
    Men av og til er det viktig å overraske, viktig å pynte seg og viktig å vise at du fortsatt bryr deg om hvordan du ser ut.
    Her er det også viktig å kommentere når dette blir gjort, vis at du legger merke til det!!!
  • Kommunikasjon!!
    Prat sammen, diskuter og ta problemene med rota.
    Er det noe som irriterer deg? Ta det opp på en voksen og respektfull måte.
    Argumenter med det som plager deg, lytt til partneren din og hva h*n svarer, og møt på halveien hvis dere ikke blir enige.
    Kompromiss er nøkkelordet, blir dere ikke enige må dere finne ut hvor langt hver av dere kan strekke dere.
    Fortell om dagen deres, fortell om minner fra før dere møtets, fortell om tankene dine og fortell om følelsene du har.
    Uten kommunikasjon er ikke et forhold levelig i lengden!
  • Strekk deg.
    Liker du komedie og han grøsser?
    Da ser du en film han vil og han en du vil hvis det er mulig.
    Liker han fisk og du kylling?
    Prøv å gi og ta.
    Liker han tur i skogen og du shopping?
    Si at du kan bli med en tur i skogen hvis han kan bli med deg å se på sko en gang, møtes på halveien!!!
  • RESPEKT!
    Dette er det aller viktigste punktet syns jeg.
    Hvis en venn eller bekjent sier til deg at h*n liker fisk og du hater det, slenger du da BLÆÆÆH i tryne på h*n?
    Ikke det nei, nettopp fordi det er respektløst, slikt gjør men heller ikke mot en man er sammen med.
    Hvis dere er uenige i noe så skal man fortsatt respektere partnerens mening og følelse rundt tema, det er lov å ikke være enig men man kan fortelle det med respekt.
    Aldri bruk ord som er ment for å såre, som dust, idiot, stygg eller teit osv.
    Prat til partneren din med respekt alltid, og forvent at partneren gjør det samme.
    Har dere ikke respekt for hverandre kan dere like godt gå hver deres vei!

 

Jeg tror det er mulig å holde på den romantiske, kjærlige og forelskende følelsen i et forhold selv etter mange år, det er også disse forholdene som er sterkest tror jeg, for man husker de små øyeblikka i hverdagen, de små gledene.

Men det krever mye arbeid fra begge parter, men er ikke det slik et forhold skal være?

Man må jobbe for å holde spenningen oppe, for å huske de små tingene som til slutt sakte men sikkert stort sett blir glemt, man må gi av seg selv hele tiden, kan ikke bare la forholdet seile sin egen sjø i tro om at det vil vare..

 

Dette er hvertfall noe jeg kommer til å jobbe for å opprettholde i forholdet, selv om vi har et veldig bra forhold til nå <3

NOKA og kostholdet mitt nå.

Hei alle sammen.
Det går lengere og lengere mellom hver gang jeg blogger, rett og slett fordi jeg ikke har det samme behovet for å blogge lengere føler jeg.
Men det er lenge siden jeg har hatt en oppdatering ang vekten, NOKA og slike ting, noen av dere lurer kanskje på hvordan det går?

Siden jeg gikk fra Fredrik har NOKA blitt en del nedprioritert, det var ikke så lett å holde på rutinene når jeg bodde hos mamma, eller var hos kjæresten så derfor ble det til at jeg sakte men sikkert gikk over til å spise det de andre spiste.
Det har som oftest blitt et NOKA måltid sånn i histen og pisten, når jeg plutselig kommer på det.
Noen dager er jeg flink å spiser frokost og kvelds, men det er som oftest bare når jeg er hjemme alene i leiligheten.




Men selv om jeg har gått over til vanlig mat mer eller mindre, spiser sjokolade, potetgull og drikker brus flere ganger i uken (vel og merke små mengder) og spiser anderledes middag enn jeg er vant til har vekten holdt seg stabil.
Per i dag veier jeg 63.1 kilo, noe jeg ikke var fornøyd med før, men nå har jeg kommet til et punkt der vekten ikke spiller så stor rolle.
Klart jeg tenker på det en gang i blandt, at jeg gjerne skulle hatt flat mage, tynnere lår og mer trent kropp, men det hemmer meg ikke i den grad som før, jeg er ikke lengere besatt av å veie 50 og noe.

På matveien er det ofte noe kjøtt, ris, paprika, mais, agurk og saus.
Store porsjoner til meg og være, men jeg spiser til jeg er mett, og spiser alltid opp det grønne.
Det er klart at når man går inn i et forhold blir det gjerne mer kos.
Når ungene er lagt er det deilig å sette på en voksen film (herregud så voksen jeg høres ut) og finne frem litt snack.
Når jeg er blitt sammen med en som er cocaholiker slik jeg var en gang i tiden blir det mer cola.
Og da snakker vi ikke sukkerfri brus, vannet han har er brønn vann og smaker lite godt, så da blir det til at jeg også automatisk drikker mer cola.
Nå har han heldigvis begynt å trappe ned litt og da er det lettere for meg å gå over til sukkerfri igjen (også har det noe med at jeg er mer på butikker som har varianten min :P )




Når jeg er alene i leiligheten er jeg alt for dårlig med maten.
Det er ufattelig kjedelig å lage mat til seg selv, og når jeg bare er hjemme en natt eller to om gangen alene gidder jeg ikke lage noe som kan gi rester som må kastes.
Derfor blir det ofte et kjøtt stykke, salat og dressing, det kan bli litt ensformig til tider, og jeg savner ris og saus, men ikke nok til at jeg gidder å lage det selv hehe.
Men dessverre blir det en del potetgull når jeg er alene, det er enkelt å åpne en pose, billigere enn å skal kjøpe mat (dårlig bortforklaring hehe) og det er noe fyll i magen.
Jeg håper på at jeg skal komme mer inn i rutinene etter hvert.




Men til tross for nye matvaner, ferie turer, hyggekvelder og uregelmessige måltider har jeg ligget på 63-64 kilo siden jeg dro fra Fredrik.
Det skal jeg ikke klage på syns jeg.
Jeg er også mye mer aktiv enn før, leker med ungene så og si hele dagen de er der, vasker stort hus, rydder, jobber ute, sex, går til og fra pappa når jeg er der, mer i bevegelse generelt.
Det har nok noe å si det også vil jeg tro;)

Det er veldig deilig å kunne føle meg vel, ikke tenke for mye på hva jeg spiser og heller bare nyte det jeg stapper i meg.
Noe tenker jeg så klart på det, men så lenge vekten er stabil og jeg trives er jeg fornøyd.

* Er det noe mer dere lurer på ang vekten eller andre ting? 

 

Merker du forskjell?

De rundt meg snakker hele tiden om at de merker stor forskjell på meg fra jeg var sammen med Fredrik til nå.
Selv merker jeg også forskjeld men jeg lurer på om dere lesere har merket noe til det?
Sånn annet enn at jeg har blogget mindre vel og merke hehe.


Eventuelt hva er det dere har merket?
 

Første familie tur.

Hei alle sammen.

Nå er jeg tilbake i leiligheten for en dag, grunnet sykdom av et eller annet slag, hovene mandler, feber og små vondt i muskler og ledd.

Det passer seg virkelig ikke å bli syk nå, hadde jo egentlig planer hele helgen jeg, skulle kose meg de siste dagene med kjæresten og ungene hans før det er jobb for han igjen.

Men jeg fant ut at det er bedre og ta en rolig dag her hjemme, pleie kroppen og bli kvitt feberen hvertfall slik at jeg er klar til å stable ved og gå på fest hos Helene i morgen..

 

Denne uken har vært super, som de siste ukene har vært.

På Tirsdag var det lekeland med ungene i 3 timer, der jeg fant ut at jeg minst skulle være like tøff som jentungen hehe, hun tok 100 "fua og opp" på trampolina, og det skulle vel jeg også klare.

Angret meg dagen etter kan man si, aua i ryggen (og generelt resten av kroppen hehe).

Fikk guttungen med meg i den ene sklia som han har vært små redd for før, og til slutt tok han den helt alene.

Fikk løpt rundt og herjet godt de timene, lykke<3

Var her jeg først kjente at halsen var vond, men man kan ikke bli syk når man er sammen med barn ;)

 

På Onsdag var det bare å pakke sakene å sette oss i bilen, nesa mot Bryne.

4 timer i bil med kjempe snille barn, da gjør det ikke noe å dra på tur vel, når ungene oppfører seg så bra som disse gjør.

Ingen krangling, bare hygge (og litt mas om vi snart var fremme, men det er jo helt normalt.)

Fremme på hotell rommet fikk vi oss noen minutter før det var ut å kikke litt.

Kebab pita til kveldsmat også rett i seng omtrent.

To trøtte voksende og to våkene barn.

Ikke bare bare å skulle sove på samme rom da.

Men det gikk når vi voksende bare plugget inn øreproppene og ikke svarte de ;)

 

Torsdagen startet tidlig med en times tid kos i senga før det var frokost, pakke også til kongeparken.

10 over 10 var vi i kongeparken og klokken 17:15 satt vi i bilen igjen.

Lang dag der det gikk i et så og si hele tiden, men gud så utrolig koselig det var..

Jeg var oppe i flere karuseller enn jeg har vært siden jeg var liten, ungene hadde det kjempe gøy og oppførte seg eksemplarisk som de alltid gjør.

Maten var ikke noe å skryte av der inne da dessverre, det var vel den eneste nedturen vi hadde inne i parken.

Det beste er at ungene vil ha meg med på ting, karuseller, kikke eller bare holde hånda.

Til og med guttungen ble med selv om faren sto å ventet, deilig når de blir tryggere på meg.

Vi var sikre på at de skulle sovne i bilen på vei hjem, men bortsett fra de 10 minuttene guttungen sov var de våkene de 4 timene.

Når vi kom hjem var vel jeg og Tor Erik de som var trøttest, da hadde feberen min startet for fult også så jeg frøs og var varm om hverandre.

Men søte gutten min tok leggingen med ungene og sto opp med de på morgenen i dag, utrolig deilig selv om jeg ikke fikk sove etter de gikk ut, men jeg fikk hvertfall slappet av en stund.

 

Så reiste jeg som sagt hjem en tur nå, mens jeg pakket sakene mine kommer ungene inn og lurer på om jeg skal pakke med meg alt og reise.

Jeg skal bare hjem en tur fordi jeg er syk sier jeg, du kommer vel tilbake en gang da Silje sier jentungen <3

Jeg fikk ikke lov til å pakke med meg alle klæra, fordi jeg skulle komme tilbake igjen <3

 

 

 

 

 

 

 

 

 

Ungene har fått lov til å låne kamera mitt de siste dagene, så alle bildene er tatt av de.

Livet er herlig <3

Sommeren 2012 vil for alltid.

I april så jeg for meg sommeren omtrent slik, valpekos, en overnatting på merdø hvis vi var heldige, turer til gjestebrygga for å drikke pils i sola og masse nye serier å se på.

Sommeren min i år skulle med andre ord bestå av å se film, sitte i leiligheten med valpene og kanskje en overnatting på Merdø.

 

Sommeren har blitt noe helt annet.

Sommeren har blitt slik jeg ikke har turt å drømme om, slik jeg en sjelden gang har drømt om når jeg har sovet, men glemt igjen når jeg våknet.

Sommeren har blitt det beste sommeren siden jeg var 13 år.

 

Sommeren 2012 har virkelig gitt meg smaken på livet igjen, sommeren 2012 har gitt meg en haug av gode, vakre minner.

Sommeren 2012 har gjort at jeg aldri igjen kan høre på DDE, Hellbillies og Banana Airlines igjen uten å tenke på nettopp sommeren 2012.

DDE vil for alltid minne meg om turen til og fra kongeparken, Hellbillies vil minne meg om den første tiden jeg og Tor Erik hadde sammen, Banana Airlines vil minne meg om turen til Tyrkia.

 

Jeg har opplevd så utrolig mye denne sommeren.

Lang kjøretur til Gøteborg som ble en kjempe flott helg med min kjære.

Første date (mange ganger) både på kinaresturanten ved siden av meg, i Gøteborg og Tyrkia.

Spontan tur til Tyrkia en uke, en uke med masse fine inntrykk, minner og bilder.

Familie tur til kongeparken sammen med min kjære og ungene hans, der jeg fikk være med å dele første natt på hotell med ungene.

Jeg har møtt så utrolig mange nye mennesker, blitt inkludert i en ny familie, fått nye venner.

Jeg har blitt mer utadvent rundt andre, og jeg stoler mer på meg selv enn noen gang.

 

Jeg har vokst så utrolig mye denne sommeren, angsten er kraftig redusert, jeg føler jeg med sikkerhet kan si at selvskading er noe jeg har lagt bak meg og ikke skal ta opp igjen og jeg tar meg selv i å føle meg normal til tider.

Jeg er så mye mer enn bloggeren Silje med psykiske problemer.

Jeg er Silje som er sterk, leken, vågal, sprudlende, sosial, inkluderende, flink med barn, tar initiativ både ute og i hjemmet.

Jeg er Silje som vil oppleve mer, som vil jobbe, som vil ha lappen og bil.

Jeg er Silje som smiler, lever og drømmer..

 

Sommeren 2012 vil for alltid være en god sommer, for til tross alle de små tingene som har vært tunge denne sommeren har det vært så utrolig mye positivt.

Denne sommeren fant jeg tilbake til meg selv, denne sommeren fant jeg livsgleden, denne sommeren fant jeg tilbake til grunnen til å leve.

Denne sommeren valgte jeg meg selv og livet mitt fremfor andre.

At livet kan forandre seg så utrolig mye siden mai er utrolig, hvor hadde jeg vært hvis jeg hadde valgt anderledes?

 

Jeg valgte meg selv, og jeg valgte å leve!

Hverdags lykke

Hverdags lykke har fått ny betydning for meg de siste ukene.

Før skulle det mye til før jeg kunne kjenne meg lykkelig, du vet når du får sånne lykke sommerfugler i magen og det slår deg at du er heldig og lykkelig?

 

Nå kommer de hele tiden, små ting som andre kanskje tar for gitt, men som betyr så mye for meg.

  • Som når guttungen spontant tar hånden min når vi skal ta karusell eller er i butikken.
  • Når han uten problem blir med på ting selv om pappa`n ikke er med.
  • Når jentungen hvisker hemmeligheter med meg, som bare er vår hemmelighet.
  • Når ungene rotter seg sammen å kiler meg til jeg holder på å le meg ihjel.
  • Når kjæresten stryker meg på kinnet og gjennom håret når vi kjører bil, mens ungene synger for full hals baki.
  • Når han ser på meg med bekymret blikk fordi jeg begynner å bli syk.
  • Når han står opp med ungene på morgenen slik at jeg kan ligge litt lengere.
  • Når ungene vil ha meg med på ting.
  • Når jentungen kommer med blomst til meg.
  • Når pappa sier han er glad i meg.
  • Når pappa tar hånden min når vi er på tur.
  • Når 5 valper og en mor kommer logrende hver gang jeg kommer på besøk.
  • Når jeg kan legge meg om kvelden i to trygge armer som holder hardt rundt meg og orda -jeg er glad i deg- hviskende i øret mens jeg tenker gjennom hvor heldig jeg faktisk er.

Livet mitt er fylt av lykkelige øyeblikk for tiden.

Verdens heldigste jente tror jeg at jeg er<3

Hva skjedde egentlig?

Denne sommeren ble ikke som jeg hadde trodd.
Jeg hadde sett for meg en sommer med valpekos, bryllupsplanlegging og baby prøving.
Vi var jo der før jeg dro, gravid Asti, bryllup om et år, baby prøving et år til før prøverør.
Hva skjedde egentlig?

Jo jeg innså at bryllup og barn fra min side var siste utvei for å redde forholdet.
Jeg vet og innser at dette var idiotisk, for ingen av disse delene hadde nok reddet forholdet vårt, det hadde bare komplisert ting.
Jeg fant en mann som hadde det jeg hadde drømt om i alle år.
En mann jeg kunne prate med om alt mulig, en som sa at jeg fortjente mer enn jeg hadde.
En som så at jeg ikke hadde det så bra og som ikke var redd for å si det til meg.
Jeg fant en mann som ville mye av det samme som jeg drømte om og jeg innså fort at det livet jeg levde levde jeg pga et løfte jeg gav for mange år siden.




Et løfte til min tideligere svigermor om at jeg skulle passe på gutten hennes når hun gikk bort.
Jeg gikk inn i oppgaven med mitt liv, gjorde alt for å holde løfte mitt og jeg klarte det veldig bra.
Vi hadde virkelig våre perioder vi også der jeg ikke strakk til, slik som den perioden vi røyket hasj eller drakk mye.
Jeg klarte ikke holde løfte mitt helt, men jeg viste hvertfall at han hadde noen, for han hadde jo bare meg.
Det var jo det jeg fikk høre i alle år, han har bare meg.
På slutten var jeg husmor, kok, lege, økonom, mamma og sex partner.
Men jeg savnet å kunne føre en sammtale med en annen person, jeg savnet å kunne diskutere sakelig med mine, dine og våre argumenter.
Jeg savnet kosen som var i starten av forholdet, jeg savnet eventyr, opplevelser og jeg savnet Silje.
Jeg savnet å bli utfordret på det psykiske og fysiske planet, jeg savnet å oppleve mestring og ansvar.

Jeg har fått det bedre nå, det ser jeg og alle rundt meg.
Men tenk på alt jeg har mistet (også tenker vi på alt jeg har fått senere).
Drømmen min om mulatt barn (alltid vært der) er borte, nå ser jeg på hvite barn med gyllendt hår istede for, ikke noe galt i det altså, men mulatt barn var min drøm fra jeg var liten.
Jeg hadde funnet en som ville gifte seg med meg, en som kjente meg på godt og vondt og respekterte alle sidene mine.
Jeg hadde en som trengte meg, en jeg viste at aldri ville gått fra meg, uansett hva.
En som elsket meg, enten som en kjæreste, venn eller fordi jeg tok annsvar.
Jeg hadde tryggheten om å aldri bli alene.

Nå har jeg mistet alt dette.
Men også fått mye mer.
Jeg har blitt kjæreste med en som ikke ønsker å gifte seg igjen, det har han gjort og det var ikke noe særlig.
Jeg har mistet muligheten til mulatt barn, men fått muligheten til å bli gravid på den naturlige måten.
Jeg må lære å kjenne han på godt og vondt, og han må lære å kjenne meg, vi er på god vei men han vet ikke alltid hvordan det er best å håndtere meg, og jeg vet ikke alltid hvordan det er best å reagere på han.
Han er selvstendig og ikke avhengig av meg (noe som jo er bra) og jeg får derfor ikke samme sikkerheten i at han ikke vil forlate meg.
Han elsker meg for den jeg er, som kjæreste og venn, som den jenta jeg er og har blitt og for alt det gode jeg gjør.
Han setter pris på det jeg gjør. 





Jeg har fått en kjæreste som vil leve og oppleve ting, men som gjerne kan se en episode eller to av en serie, men ikke hele sesongen på to dager.
En kjæreste som er voksen, som jeg kan prate med å få svar.
En kjæreste som gir meg oppmerksomhet, kos og kjærlighet.
En kjæreste som liker å danse like mye som meg, som kan finne på å by meg opp til dans mens ungene perler.
En kjæreste som ønsker seg barn en gang, men som vil reise og oppleve ting først.
En kjæreste som er voksen og ansvarlig.

Ikke minst har jeg funnet tilbake til meg selv, Silje som er sprudlende, leken, vågal og glad.
Silje som liker å nyte musikk selv om hun ikke drikke.
Silje som liker å være sosial.
Silje som nyter livet!

Det som skjedde var at jeg fant ut at jeg klarer meg fint alene så lenge jeg har vennene mine rundt meg.
Jeg fikk selvtillit, troa på at jeg KAN, jeg fikk drømmene tilbake, håp om en fremtid, det gikk rett og slett opp et lys for meg.
Jeg fant meg selv med hjelp av de fantastiske menneskene jeg har rundt meg.

 (Alle bildene er tatt av barna til min kjære)

Stebarn,kongeparken og kjærlighet.

Hei alle sammen.
Nå har jeg kommet oss frem på hotell på jæren sammen med kjæreste og barn.
Imorgen blir det tur til kongeparken før vi vender nesa hjem igjen.

Siden søndag har jeg nok en gang vært hos min kjære og nytt dagene.
Jeg har det helt fantastisk for tiden,alt jeg har drømt om har nesten gått i oppfyllelse den siste tiden, en fantastisk kjæreste som jeg har vært super heldig med.
To flotte stebarn som jeg virkelig koser meg med og ikke minst som liker meg.
Muligheten til å reise mer,oppleve mer og ikke minst utfordre meg selv mer.

Men det må jeg bare si,noen dager er jeg skikkelig klønete.
Slik som i dag,alt har mer eller mindre gått galt.
Mistet skiven,håndtaket på doen falt av, kroner til det meste med alt i dag egentlig.

Nå skal barna sove og jeg og min kjære ha litt alene tid,eller så mye alene tid man kan fl med to barn på ca 25 kvm.

Natta alle sammen:-)

Tanker etter bruddet.

Selv om jeg er veldig lykkelig sammen med han jeg nå er sammen med og har det bedre enn jeg har hatt det på mange mange år, er det tider der jeg tenker og lurer på om jeg virkelig gjorde det rette.

Altså, jeg vet at jeg har gjort det rette, fordi jeg har funnet meg selv igjen, den sprudlende og lykkelige jenta jeg var for mange mange år siden.
Jeg har fått livsgleden tilbake for fult, jeg ser lyst på fremtiden og jeg elsker hver dag.
Men det er mye historie jeg har gått fra, det er tross alt 6, 5 år sammen med en fantastisk gutt, en gutt som jeg har vært sammen med gjennom store deler av ungdomstiden min og starten som voksen.




Jeg føler på en måte at jeg ikke har lov til å savne det vi hadde, for hvis jeg gjør det så er jeg ikke glad nok i kjæresten min (noen som ser hva jeg mener?).
Derfor blir det til at jeg sitter inne med det, holder det for meg selv til jeg er alene og kan tenke gjennom det.
Det er sårt å se bilder av oss sammen, der vi smiler og ler.
Huske tilbake på minnene rundt hvert eneste bilde, alle historiene, alt vi fant på i starten.
Det hender fortsatt at jeg spontant kjenner etter forlovelsesringen min på fingeren av ren vane.
Når den ikke er der får jeg et lite stikk i magen og tenker automatisk på hvordan bryllupet hadde blitt hvis vi hadde kommet så langt.
Jeg kan plutselig komme over et bilde av oss sammen og kjenne at det stikker i magen.
Jeg vil fortsatt ringe han når jeg sliter eller har det vanskelig, fordi jeg vet at han vil forstå akkurat hva jeg mener, han vil si akkurat de rette tingene, han vil lytte og stille opp, han kjenner meg.




Jeg gikk fra mitt første seriøse forhold og nesten rett over i et annet.
Selv om de sterke følelsene mine for Fredrik var borte en stund før jeg dro burde jeg ha gitt meg selv tid til å kjenne på tapet.
For selv om det var mitt valg er det et tap, et nederlag, sårt og vondt.
Jeg ser jo hvor vondt dette har gjort for han, jeg ser hvordan han har reagert og hvordan han har latt livet forfalle etter bruddet.
Jeg kan ikke la være å få skyldfølelse, det ER jo min feil at han har det vondt, ingen andre sin.
Jeg skulle  ønske jeg var sterk nok til å kutte ut samvittigheten min, si til meg selv at han ikke lengere er mitt ansvar, at det faktisk ikke er min feil at han velger å gjøre de tingene han velger, at det er flere grunder tl at det ble slutt.
Men jeg har jo vært der for han i alle år, jeg har stilt opp, jeg har tatt ansvar, jeg har hørt i 6 år at jeg er den eneste han har.




Jeg vet at livet mitt ikke hadde gått fremover sammen med han, jeg vet hvilken retning livet hadde tatt, jeg kan se hvor jeg hadde vært om 5 år sammen med han, og det er et sted jeg ikke vil være.
Jeg har tatt livet tilbake, jeg har valgt å leve og jeg har funnet en fantastisk kjæreste som er like glad i livet som jeg er.
Jeg gleder meg til å begynne å jobbe, jeg ser frem til å ta lappen, jeg vil utdanne meg mer, jeg vil vente med barn, jeg vil reise mer, jeg vil våge mer og jeg vil leve mer.
Jeg har tatt livet tilbake igjen, jeg har funnet tilbake til Silje før overgrep og psykiske problemer, Silje som er sprudlende, glad, leke, barnslig, voksen, ansvarlig, vågal og drømmende.
Jeg har det helt fantastisk, men noen ganger kommer minnene og savnet om det som kunne blitt hvis ting var anderledes.
Men kunne det egentlig blitt så mye bedre? Hvor lenge skulle vi prøvd å kjempet og hvordan skulle vi klart det?
Noen passer bare ikke sammen, klisje ja men slik er det, noen personer passer ikke sammen for å leve resten av livet som par.
 

22 år gammel stemor til 2.

Som en 22 år gammel singel jente så jeg ikke for meg at jeg skulle inn i et forhold til en mann som hadde to barn med det første (egentlig så jeg vel ikke det for meg noen gang).

"Stemor" til 2 som 22 år gammel der den eldste snart er 8 år gammel er litt av en oppgave.

Det er mye ansvar å skulle være en rollemodell for barn, for det er jo akkurat den rollen jeg går inn i nå som jeg satser på oss.

Nå som jeg er involvert i barna, har møtt de, overnattet og er kjæreste med pappa`n har jeg med en gang også sagt ja til å være en rollemodell.

 

Noen av spørsmålene jeg har stilt meg selv mange ganger er.

  1. Er jeg klar for å ha en så stor rolle?
  2. Er jeg "frisk" nok til å gi disse barna det de trenger fra meg?
  3. Er jeg moden nok til å ta til meg denne rollen?
  4. Kan jeg klare å gi 100% for at barna skal ha det så bra som over hode mulig?

Dette er noen av spørsmåla.

For selv om forholdet er nytt er det så pass seriøst at ungene er involvert, og for de spiller det ingen rolle om vi har vært sammen i en uke eller 2 måneder.

For barna er jeg en voksenperson, en "stemor" og kjæresten til pappa.

For barna er det viktig at jeg prøver så godt jeg bare kan å vise hvordan voksende kan og bør være.

 

For å svare på de spørsmålene jeg stiller meg selv over her.

  1. Ja jeg er klar for en så stor rolle som jeg har gått inn i, hadde jeg vært i tvil hadde jeg aldri gjort det.
    Rett og slett fordi jeg vet hvor tøft det kan være for skilsmisse barn å knytte seg til nye mennesker som forsvinner igjen.
  2. Ja jeg er uten tvil frisk nok til å gi alt for at de skal ha det bra.
    Jeg har enda ikke opplevd å trekke meg unna mens ungene er til stede, annet enn det som de fleste andre hadde gjort så klart, for noen ganger må man trekke seg litt unna å puste ut for å kjenne at kroppen fortsatt er der.
  3. At jeg er moden nok er jeg ikke i tvil om.
    Jeg er vant med barn, jeg er flink med barn og jeg husker fortsatt mye av hvordan jeg selv tenkte når jeg var 8 år gammel, eller når mamma fikk ny kjæreste osv.
  4. Jeg hadde ikke gått inn i denne rollen hvis jeg ikke kunne gitt alt for at de skulle hatt det bra.

For å gi noen eksempler på hvordan jeg har gjort det beste ut av situasjonen og hvordan jeg har bidratt til nå.

 

Jeg, kjæresten og ungene hadde vann krig for noen uker siden.

Vi var kliss klass fra topp til tå alle sammen og når vi skulle inn sa faren at alle kler av seg ute slik at det ikke blir bløtt inne.

Jeg stivnet til da mitt forhold til kroppen var (og er) anstrengt og hvertfall foran fremmede.

Men jeg tok det i meg og tenkte at jeg alltid har sagt at barn jeg skal ha noe med skal ha et naturlig forhold til kroppen, og hvis jeg skal skjule meg og være vanskelig viser jeg det motsatte.

Så jeg kledde av meg og gikk rolig inn på badet i undertøy.

På denne måten håper jeg at jeg klarte å vise at det er normalt å kunne kle av seg når man er blaute, grisete eller andre ting, og at kropp ikke er noe å skamme seg over.

 

Når barna roper på meg går jeg alltid bort til de for å spør hva det er.

Jeg viser på denne måten at jeg bryr meg, at jeg er interessert i hva de tenker, vil og mener.

Jeg viser at jeg stiller opp og at de alltid kan spør hvis de lurer på noe.

 

Hvis faren sier en ting og barna ikke hører eller spør meg passer jeg alltid på at jeg holder meg til det han har sagt.

Jeg støtter han i han sine avgjørelser, og på denne måten viser jeg at voksende holder sammen, at pappa har rett og at det ikke hjelper å spør meg så lenge en har sagt noe.

 

Hvis de gjør noe ikke jeg liker slik som å kile under føttene sier jeg også i fra.

Da forklarer jeg at der liker ikke jeg å bli kilt og at de heller kan kile andre plasser (selv om jeg ikke liker det heller).

Jeg viser også at jeg er et menneske med egene regler og at de ikke kan gjøre akkurat som de vil med meg.

 

Jeg passer alltid på å rose masse når de gjør noe riktig, jeg gir de små oppgaver som å rydde etter seg for så å fortelle hvor flinke de er.

Det er en måte jeg selv er oppvokst med og syns er viktig å få inn, for barn kan klare mye bare de blir spurt riktig, og barn trenger masse ros når de er flinke.

Hvis jeg ber om at de tar lekene opp på rommet og de gjør det sier jeg alltid takk for hjelpen.

Slik lærer de ansvar, og de mottar ros som de vokser på.

 

Men så er det også dette med at det ikke er mine barn jeg omgås.

Jeg er ikke mamma, jeg er ikke en foreldre og jeg lager ikke reglene.

Men jeg er involvert i livene deres nå og da er det viktig å stille krav, si hva som er greit for meg som person og holde meg til reglene jeg vet er fra før av.

Det er en gylden middelvei det der, for barn vil alltid prøve å lure deg, hvertfall i starten.

Og noen ganger blir man lurt, andre ganger tar man feil, men det er det man lærer av.

 

Jeg er ikke mor, jeg er helt ny i rollen jeg er i og jeg vil sikkert gjøre mine feil.

Jeg vet at det er snille barn jeg har med å gjøre (og takk for det) og at jeg vil få noen såre kommentarer iløpet av åra.

Jeg vet at det ikke alltid vil være like kult med Silje,Silje,Silje og derfor nyter jeg det nå mens det varer.

 

Men når du merker at ungene blir tryggere på deg, de vil at du skal leke før legge tid, at du skal legge de, de blir med på tur alene med deg, inn på butikken eller spør deg om råd så kan jeg gladelig ta i mot tyngre tider når de kommer.

Det er vanskelig å gå inn i denne rollen, være til stede for 2 barn 24 timer i døgnet når du er vant med deg selv og en kjæreste noen timer om dagen.

Men det er også verdt det, så lenge du er glad i barn, prater bra med forelderen, spør og graver når du lurer på noe og gjør ditt beste går det som oftest bra.

Jeg stor koser meg hvertfall og kjenner at jeg vokser på oppgaven for hver dag jeg har med de.

Verdens beste følelse.

Da var jeg endelig kommet hjem i leiligheten igjen.

Jeg skal prøve å ta en liten oppdatering for dere, for jeg vet at det er noen av dere som lurer på hvordan ting går og hva jeg har gjort i det siste.

På Tirsdag dro jeg som sagt til min kjære og ungene hans for å overnatte, og der har jeg vært frem til i dag.

 

Jeg har storkost meg hvert minutt disse dagene, barnelatter om morgenen, 4 små barnehender som kiler meg før øynene har slått seg opp, barn som blir tryggere og tryggere på meg for hver dag som går og masse herlig latter nok en gang.

Vi har vært på fisketur som jeg nevnte så smått her om dagen, fikk 7 flotte tryter (eller tryder som vi kaller det her nede vist nok), første gang jeg smakte det og det var virkelig godt bortsett fra alle de små beina.

Jeg har også møtt på faren til Tor Erik, og smakt på konge krabber for første gang.

I går var vi hos mora til Tor Erik og grillet litt, det er jo kjempe koselig som alltid<3

 

Ellers er det mye nytt for tiden, det å ha to små barn rundt seg 24 timer i døgnet er jo helt nytt for meg.

Altså, jeg er vant med barn da jeg har 4 små søsken og har passet de mye, men det å være storesøster er noe helt annet enn å være "stemor", som storesøster kan du trekke deg unna litt, små krangle slik søsken gjør ol, som "stemor" er man plutselig voksen og må tenke gjennom hvilkene grenser som går for en selv (til et punkt).

Navnet mitt har vel aldri blitt brukt så mye noen gang som de siste dagene, det er Silje meg her og Silje meg der, og jeg elsker det!!!

Når de spør om noe eller vil leke er jeg stort sett alltid med, fordi jeg husker selv hvor gøy jeg syns det var når kjæresten til mamma gjorde slik.

Ikke minst er det en fin måte å komme nærmere de på også, og jeg får vekket barnet i meg<3

 

Jeg og kjæresten har også rukket å få litt alene tid.

Ja for å nevne det, nok en gang forstår jeg virkelig hva du mente når jeg var mindre mamma.

Når det kom til en røyk ute alene, en liten time på kvelden etter vi la oss alene, litt voksen tid, kunne gå på do alene, prate med voksende alene osv.

Jeg forstår hva du mente nå ;)

Men ja vi nyter de små timene vi har alene etter ungene har lagt seg, film, kos, snakke sammen eller bare legge seg tidlig.

 

I dag skulle de på telttur og jeg tok en tur hjem til leiligheten min.

Men først dro jeg til pappa en tur.

Når din egen far sitter med tårer i øynene og sier at dette har vært den beste dagen hans på flere uker vet du at du har gjort noe rett.

Jeg fikk overtalt han ut en tur i dag, ned til senteret som ligger 5 minutter unna men som han ikke hadde tro på at han kunne gå til (kols).

Vi kom oss frem og jeg kunne se stoltheten lyse, han fikk kjøpt lotto og vi tok en pause på kafèen med kaffe og napolions kake.

Jeg fikk masse gode historier (som jeg har hørt 100 ganger før men fortsatt elsker) og jeg fikk litt tid med pappan min som jeg har savnet så lenge, han gode gamle pappa som jeg bare har sett glimt av på en stund.

Pappa var kjempe fornøyd der vi gikk hånd i hånd hjem igjen i dusk regnet, pratet i et sett om hvor utrolig koselig det hadde vært, hvor glad han er i meg, at han ikke hadde trodd han klarte å gå dit og hvor godt det var å se meg.

Rett og slett et supert besøk.

 

Nå har jeg endelig kommet inn i leiligheten.

Men det er utrolig stille rundt meg uten barn og kjæreste, men litt godt må jeg jo også si det er (men bare litt).

Musikken er på, første pils (og muligens siste) er sprettet, og jeg funderer på hva som skjer i kveld.

Jeg har det supert for tiden..

 

 

 

Bilder

Tur til sjøen

Les mer i arkivet » September 2012 » August 2012 » Juli 2012

Søk i bloggen

Min vei til målet.

Min vei til målet.

26, Arendal

Jeg blogger mest om min vei til drømmevekten. Hovedmålet mitt er å komme ned på 58 kg. Min vei har blitt lavkalori og NOKA. Psykiske problemer blir også nevnt. Legg gjerne igjen en kommentar.. Sponsorer kan sende meg mail på: siljeherigstad@hotmail.com Ha en flott dag<3

Kategorier

Lenker

hits